Ingen Mushu, ingen sanger og ingen humor. Hvorfor Mulan er som en kinesisk forfalskning
Utdanningsprogram Cinema / / December 31, 2020
10. september slippes en nyinnspilling av den berømte Disney-tegneserien fra 1998 på russiske skjermer. Studioet har allerede gitt ut mange nyinnspilling av verkene sine, og de fleste av dem er bare ramme-for-ramme-skudd av klassikerne, som de legger til et par nye ideer for å øke timingen. Men i tilfelle Mulan lovet forfatterne å jobbe betydelig med handlingen.
Fakta er at denne historien er basert på den gamle kinesiske legenden om krigerjenta Hua Mulan. Og i heltinnenes hjemland tok tegneserien kultDisney-magi svikter ‘Mulan’ i Kina; Kulturer: Den amerikaniserte versjonen av den berømte folkeeventyret er altfor amerikansk for kinesisk filmpublikum på grunn av for "vestlig" presentasjon.
Den nye versjonen skulle korrigere originalfeilene og bringe historien nærmere den berømte originalkilden. Videre feminist Underteksten i Mulan er veldig relevant, og Hollywood gjør sitt beste for å tilfredsstille det kinesiske markedet - et av de største i verden.
Men til slutt ble filmen til en for pretensiøs, men helt ansiktsløs historie, som taper selv til tradisjonelle kinesiske actionfilmer.
Forsiktig forlatelse av fortiden
Siden barndommen var den unge Hua Mulan mer interessert i å leke med våpen og løpe på tak enn i husarbeid som jenter var vant til.
Etter et mislykket besøk hos matchmakeren ser det ut til at heltinnen aldri vil finne sin plass i livet. Men det begynner krig med inntrengere, hjulpet av en ond heks, og far Mulan blir trukket inn i keiserens hær. Den sårede gamle mannen kan ikke lenger tjene. Deretter stjeler jenta rustningen og sverdet og blir, under dekke av en mann, sammen med landets forsvarere.
Først må du forstå: uansett hva skaperne av bildet sier, er dette nettopp en tilpasning av en klassisk tegneserie, ikke gamle sagn. Fra Disney-fiksjonen kom matchmaking-scenen, hærtrening, nattesvømming og mange andre plottrekk. Derfor, for de som ønsker å se en realistisk gjenfortelling av den opprinnelige kilden, er det bedre å vende seg til den kinesiske filmatiseringen fra 2009 (den russiske sangeren Vitas dukket til og med opp der).
Men i motsetning til “Løvenes Konge"," Beauty and the Beast "og andre live-action-remakes, forfatterne av" Mulan "bestemte seg for å lage en seriøs korreksjon for nye tider og kinesisk utleie, og derfor var noen av karakterene og historiene rett og slett tillatt under kniven.
Selv på produksjonsstadiet ble mange opprørt over utsagnet om at filmen ikke ville inneholde den morsomme Mushu, som hjalp heltinnen. Saken er at i kinesisk kultur er drager majestetiske skapninger, og komisk oppførsel er ikke iboende i dem. Dessuten ble navnet på karakteren gitt den mest stereotype - til ære for retten som tilberedes på asiatiske restauranter i USA.
Filmregissør Nicky Caro opplyserDen nye ‘Mulan’: Hva er forskjellig i Disneys live-action-nyinnspilling (fra ingen Mushu til mer hår)?at slike endringer skyldes handlingens "jordlighet", det vil si ønsket om å vise det historiske thriller, og ikke en kjent morsom fortelling. Av samme grunn ble det tilsynelatende fjernet mange vitser relatert til sekundære karakterer og musikalske nummer. Hvis slike scener var ganske passende for spillet "Aladdin", ville de i historien om krigen blitt slått ut av handlingen.
Samtidig ble heltinnens kjærlighetslinje også kuttet ut. Tross alt, bør ikke hele utviklingen av Mulan reduseres til det faktum at hun i finalen finner en brudgom.
Ulovlige innovasjoner
Hvis du tenker på det, virker slike endringer ganske rimelige: begge ganger og sjangeren i seg selv har blitt annerledes. Ja, selv i den nevnte "Aladdin" laget Jasmine mer uavhengig og en sterk karakter.
Problemet er at, etter å ha blitt kvitt de antatt overflødige komponentene, skaperne av den nye Mulan ikke gidder å fylle hullene som hadde dannet seg. I stedet for Mush hjelper Phoenix-fuglen heltinnen. Men hun flimrer bare flere ganger i bakgrunnen, og indikerer retningen. Det vil si at den klisjéfulle, men motiverte helten ble erstattet av den banale "gud fra maskinen" som fremstår som nødvendig.
På samme måte drepte avvisningen av komiske scener hele utviklingen av Mulans medarbeidere. I tegneserien beseiret de til og med fiender i finalen med list og vidd, forkledd som kvinner. Men for ikke å fornærme noen, gjør den nye versjonen dem til tøffe krigere, selv om de ikke viste spesielle evner før.
Betydningen av dem i handlingen ser også ut til å være en referanse til den nasjonale ideen om Kina: ikke bare hovedpersonen er viktig, men også hele hennes miljø. Men Mulan var en enestående kriger helt fra begynnelsen, og de andre fanget henne plutselig, bare av nødvendighet for handling. Og den beste fighteren til slutt er keiseren selv. Tross alt, hvem kan være sterkere enn landets hersker? Denne ideen er definitivt ikke nær amerikanerne med sin harde kritikk av presidenten, men det passer Kina så.
Og det mest unødvendige som ble lagt til plottet er overflod av snakk om farene ved patriarkatet og søket en kvinne stedet. Ikke på grunn av temaet, det passer bare perfekt inn i Mulans ideer. Rett og slett fordi de gjorde det på den mest frekke måten, i form av vulgære klisjeer.
Tegneserien klarte å se ut som en helt feministisk historie uten slike stereotyper: jenta beviste at hun kunne være kulere enn noen soldat og ønsker også å forsvare hjemlandet. Og manifestasjonene av patriarkalsk kultur ble omgjort til komiske scener.
Men 2020 tar Mulan det sosiale temaet like alvorlig som det er inhabil. Og på et visst tidspunkt, til og med skurkinnen viser seg å ikke være så ille. Det er bare det at en kvinne ikke har noen plass i denne kulturen, så hun gikk for å drepe alle.
Falske alvor
Et enda større problem med filmen er at realismen som Nicky Caro hevder er ren bedrag. Formelt nekter forfatterne drager og magi, men de introduserer qi-energi. Dette er et klassisk konsept i kinesisk kultur. Men i "Mulan" blir han omgjort til en slags supermakt. Og til slutt ser plottet ut enda mer magisk og usannsynlig enn om drager dukket opp i det.
Ikke bare det, endringen ødelegger Mulans motivasjon. Heltinnen oppnår alt ikke ved egen innsats, men bare fordi hun har evner siden barndommen. Og til og med i kampen der hun i tegneserien beseiret fiender med mot og pågangsmot, hjelper nå den samme qi henne.
Det er ikke snakk om dysterhet i det hele tatt. Filmens barns vurdering tillater ikke grusomhet eller drap. Kampene ser teatralske ut uten å forårsake alvorlige bekymringer. Samtidig fanger heltene med styrke og hoved flygende piler med hendene, løper langs veggene og til og med flyr litt.
De prøver å erstatte realisme med patos. Derfor, midt i kampen, flagrer Mulan over feltet med håret nede, i det minste til hest, i det minste til fots. Det ser vakkert ut, men likevel er det umulig å tro på sannsynligheten for det som skjer.
Middelmådig actionfilm
Gir opp fabelaktig følge, prøver filmen å bruke stilen til klassiske kinesiske actionfilmer av Wuxia-sjangeren. Det viser seg bare på en eller annen måte falskt, som om forfatterne ikke en gang forsto hva som må kopieres. "Mulan" snapper ganske enkelt de mest fengende elementene fra den tradisjonelle stilen i stykker og blander dem med hverandre.
Noen, som bruk av lerret under kamp, ser pene ut. Men de akrobatiske skissene på hester er mer som et sirkusshow. Den siste kampen på stillaset blir apoteose av en klisje av kinesiske actionfilmer.
Ønsket om å overraske med kompleks filming mer kjedelig enn lykkelig. I løpet av det første angrepet løper flere skurker opp veggen, og kameraet vender til siden. Dette trekket virker smart. Men så vipper eller snur bildet uten misunnelsesverdig regelmessighet uten grunn.
De prøver å formidle dynamikken under action-scener ved hjelp av rask redigering. Og faktisk hakker de bare hver handling selv der den ikke er nødvendig. Den andre ekstremen er overflod av scener i slow-mo med deltagelse av hovedpersonen. Det ser ut til at noen likte måten håret hennes flagret for mye for, og de bestemte seg for å vise det i hver kamp.
Selv bakgrunnen og dekorasjonene ser for falske ut. Dessuten har Disney definitivt investert i utviklingen av filmen. Men her virker det som om ønsket om å behage alle igjen grep inn: følget ser ut til å lene seg mot teatralitet. Men Mulan blir promotert som en Hollywood-suksess for hele verden. Og til slutt virker landskapene for fantastiske til historisk bilde og flat for fantasi.
Det kan selvfølgelig ikke sies at Mulan feiler fullstendig i store scener. Men de ser for fengende, lyse og overmettede ut med rare bevegelser. Som et resultat gir filmen ikke inntrykk av en klassisk wuxia, men av en Bollywood-actionfilm med sin nærmest komiske groteske.
Og til slutt, inviter hovedstjernen på skjermen orientalsk kampsport Donnie Yen og ikke gi ham en eneste handlingsscene er for rart.
Åpenbart ønsket forfatterne om å interessere både fans av Disney-tegneserien, og fans av historiske actionfilmer, og de som følger moderne trender, spilte bare til skade.
Mulan plukker ut de mest slående detaljene fra hver komponent, men kan ikke koble dem til hverandre. Derfor hopper handlingen tilfeldig fra skjønnlitteratur til feminisme, og fra personlig historie til kaotisk handling. Det er veldig vanskelig å få glede av en slik haug, og filmen virker ikke en gang som en dårlig nyinnspilling, men bare en falsk.
Les også🍿🎥🎬
- 20 beste sci-fi actionfilmer gjennom tidene
- Hvorfor Disney skyter om sine ikoniske tegneserier
- 20 filmer om kvinner det er verdt å beundre
- 15 beste kinesiske filmer
- 10 russiske militante verdige oppmerksomhet