"Det er ingen død eller forringelse av det russiske språket": et intervju med lingvist Maxim Krongauz

Maxim Krongauz er lingvist, doktor i filologi og professor ved Russian State University for Humanities og Higher School of Economics. I sine forelesninger forteller han hvordan det russiske språket endrer seg, hva som bidrar til dette og hvorfor kampen for dets "renhet" er meningsløs.

Lifehacker snakket med en forsker og fant ut hvorfor online kommunikasjon bidrar til utvikling av analfabetisme, hva du skal gjøre for å berike ditt ordforråd og om filmer vil hjelpe i denne saken. Vi lærte også hvordan lingvister forstår at det er på tide å legge til et bestemt ord i ordboken og hvorfor reglene for det russiske språket endres så sakte.

Om språkvitenskap

- Hvorfor bestemte du deg for å studere språk?

Jeg bestemte meg for ikke å studere språk, men å gjøre lingvistikk - det vil si å studere språk som en universell mekanisme. Og den umiddelbare stimulansen var interessen for morsmålet - russisk. Lingvistikk er en mangfoldig vitenskap, og dens representanter er ikke mindre mangfoldige. For eksempel er det lingvister som studerer teori.

Jeg er mer interessert i levende språk. Derfor fokuserte jeg på å studere moderne Russisk - de siste tiårene har jeg prøvd å forstå hvordan og hvorfor det endrer seg. Og det skjer ganske raskt. Så forskningsprosessen ble en slags rase for språk.

- Hva skjer i verden med språket nå?

Med språk eller språk - dette er forskjellige spørsmål. Jeg vil fokusere på russisk. Det er flere faktorer som sterkt påvirker det og fører til endring. Selv om mye av det jeg vil liste gjelder også for andre store språk.

• Sosial faktor. For oss var dette perestrojka 1985-1991. Ønsket om absolutt frihet på den tiden førte til intense endringer i språket. Innfødte på språket brøt lykkelig alle reglene, inkludert stavemåte, knuste normer, brukt banning, folkelig, sjargong.
• Teknologisk fremgang og fremveksten av nye kommunikasjonstyper. Fremveksten av Internett har ført til fremveksten av nye kommunikasjonsrom med enestående kommunikasjonsforhold. Selv oppfinnelsen av mobiltelefonen førte til dannelsen av et nytt kommunikasjonsrom. For eksempel oppstod formelen for farvel "før samtalen" takket være aktiv kommunikasjon på en mobiltelefon. Samtidig akselererte livet vårt, noe som førte til komprimering av noen ord. For eksempel skriver vi i SMS "ATP", ikke "takk". Dette er åpenbare og overfladiske eksempler, men i virkeligheten er endringene dypere.
• Globalisering, som manifesterer seg i form av engelsks innvirkning på russisk og andre store språk. Det påvirker seg selv Engelsk, men litt annerledes. Et eksempel kan være fremveksten av Global English, en forenklet versjon av dette språket.

Om ordbøker og regler for det russiske språket

- Hvordan forstår lingvister at det er på tide å legge til et bestemt ord i ordlisten? Eller hva må sies på denne måten og ikke ellers?

Dette er et veldig komplekst spørsmål, og i språklige tradisjoner - både på forskjellige og innenfor ett - løses det på forskjellige måter. Den russiske leksikografiske tradisjonen er ganske konservativ.

I vårt land ble ordbøker tradisjonelt utgitt nye ord. Ordet måtte bruke litt tid på dem før de kom inn i den store ordboken til det russiske språket - for eksempel i forklaringen eller stavemåten. Dette er en slags skjærsild. Hvis ordet oppførte seg godt - det ble brukt aktivt, så kunne det etter en tid (fem eller flere år) bli inkludert i den vanlige ordboken for det litterære russiske språket.

Og denne overholdelsen av tradisjonen er stort sett bevart den dag i dag. Derfor ligger russiske ordbøker veldig langt bak talen vår i dag. Mange ord som vi allerede bruker aktivt, har problemer med å komme seg inn i dem. Etter min mening er dette et problem. Og jeg er slett ikke konservativ i denne saken.

Nå diskuterer lingvister aktivt hvilken form for ordbok vi kommer til i nær fremtid. jeg tror internettet gir oss muligheten til å lage en ny type kilde - en hastighetsordbok. I den vil vi kunne spille inn nye ord, selv om de ikke vil slå rot i fremtiden. Naturligvis med de riktige merkene: det dukket opp da - det har ikke blitt funnet siden den gang. Men det er han ikke ennå.

- Hvis noen ord ikke står i ordboken, og folk bruker dem, viser det seg at de ikke snakker riktig?

Du driver den eksisterende konservative trenden til det absurde. Jeg tror ikke at vi snakker feil hvis vi bruker et ord som ennå ikke har kommet inn i eksisterende ordbøker. For eksempel klandrer ingen mennesker for analfabetisme hvis de sier ordet "HYIP". Fraværet av mange nye ord i ordboken taler mer om etterslepet bak vår leksikografiske tradisjon.

- Men hva med situasjonen med ordet "kaffe"? Det har først nylig blitt mulig å bruke det i den neuter slekten - og samtidig ikke bli ansett som analfabeter.

Dette er et annet problem og må vurderes separat. "Kaffe" har ikke sluttet å være et ord mann. Det er bare det at lingvister anerkjente det nøytrale kjønnet som ikke engang like, men akseptabelt. Mindre korrekt, men fortsatt innenfor rammen av den litterære normen. Dette er absolutt den riktige avgjørelsen, fordi "kaffe" har blitt brukt i mer enn et århundre i den neuter slekten også. Godt utdannede morsmål gjør det samme.

Selvfølgelig lærte vi alle på skolen at det er riktig å si "svart kaffe", og hvis vi bruker "svart", så er dette en grov feil. Men i tekstene til kjente, respekterte og selvfølgelig litterære forfattere, for eksempel Konstantin Paustovsky, er det også "kaffe" i det nøytrale kjønn. Den ble brukt av forfatteren, og redaktøren og korrekturleseren tillot det. Så uttrykket i dette tilfellet gikk gjennom en hel kjede med sjekker.

Ved å endre regelen gjorde vi det virkelig slik at de fleste russisktalende sluttet å bli ansett som analfabeter. Det er ikke noe galt. Og hvis jeg vil, kan jeg fortsette å bruke det maskuline kjønnet.

Hvorfor var endringen i reglene så treg?

I forskjellige ordbøker skjedde dette på forskjellige tidspunkter. Så noen av dem har lenge innrømmet det nøytrale kjønn for ordet "kaffe". Men i 2009-2010 la journalister merke til en endring i ordboken, som var inkludert i listen over anbefalte. Som et resultat utspilte det seg en hel skandale rundt leksemet.

Kulturbærernes reaksjon på slike endringer er alltid negativ. Fordi de visste at "kaffe" var maskulin. Og dette skilte den kulturelle bæreren fra den ukulturelle. En toleranse kastrert førte til at denne fordelen forsvant. Folk følte seg såret - og dette ga opphav til mange konflikter og vitser.

Noen sa at de ikke ville drikke kaffe lenger. Andre antydet at svart kaffe var dårlig kaffe (eller dårlig) og svart kaffe var bra. En kultivert morsmål er konservativ og vil ikke at han skal forandre seg. Men dette er uunngåelig: noen ganger skjer det transformasjoner i språket. Tilsetningen av den neuter er nettopp en intern prosess.

På russisk er ord som slutter på "e" vanligvis nøytrale. Og dette gjelder bare de ordene der "e" er slutten. Det vil si i ordene til den avviste, for eksempel i "havet". Og for de uvillige ordene er "e" eller "o" ("frakk" eller "kaffe") ikke en slutt, så de bør ikke følge denne regelen.

Et mer moderne eksempel er "euroen", som umiddelbart begynte å bli brukt i det maskuline kjønnet. Sannsynligvis påvirket av ordet "dollar". Men gradvis ble han trukket inn i den nøytrale gruppen. Fordi "euroen", selv om den var uforgjengelig, endte på "o". Og så begynte den å oppføre seg som et tegn med en slik slutt (for eksempel "vindu"). Det samme skjedde med "kaffe". På vanlig språkbruk ble det brukt i det neuter, og noen ganger til og med tilbøyelig.

Om språkets "renhet", internett -slang og leseferdighet

- Hva synes du om mennesker som går inn for en viss "renhet" av språket og protesterer mot å låne?

På språk er det alltid en kamp mellom konservative og innovatører. Hvis vi hopper to århundrer tilbake, vil vi uunngåelig snuble over en tvist mellom slavofile og vestligere. Og navnet til admiral Alexander Shishkov vil også dukke opp, som tilbød russiske alternativer til utenlandske lån. Denne kontroversen fortsetter i dag. Og her er det ikke rett eller galt: det er alltid et spørsmål om mål og smak.

Jeg er på ingen måte konservativ. Jeg tror at språket er tvunget til å endre seg. Inkludert fordi mye kommer til stykket låne. Men farten for meg, som morsmål, og ikke som språkforsker, er heller ikke alltid hyggelig og behagelig. Det irriterer meg når jeg i teksten støter på ukjente begreper som ikke må søkes i ordbøker, men på Internett. Og i noen situasjoner foretrekker jeg å bruke russiske ord, rett og slett fordi de er mer kjente.

Men vi har stort sett glemt hvordan vi skal utvikle russiske kolleger til lån. Og de såkalte vokterne på morsmålet taper fortsatt kampen.

- Hvordan påvirket fremkomsten av Internett språk?

Dette er et stort emne, så jeg skal dekke noen få grunnleggende ting. Informasjonsspredningen på Internett er veldig høy. Dette skaper spesielle betingelser for ordets eksistens.

Og mote begynner å spille en stor rolle. Det har alltid eksistert på språket, men ikke i en slik skala. I dag kan ordet stige til toppen av popularitet, og etter en stund (ofte kort) forsvinne helt fra språket.

Men det er også ord med lang levetid. Tidligere ga jeg et eksempel på "HYIP". Det ble nesten umiddelbart populært, til det forsvinner og til og med blir veldig aktivt brukt.

Først og fremst ble det assosiert med rapkultur, men så gikk det veldig raskt inn i fellesrommet og begynte å bli funnet i talen til en rekke mennesker. Og han har alle sjanser til å bli et vanlig ord, del av Russisk språk.

Et av de svært viktige fenomenene på internettspråket er også begrepet "meme". Det kan sammenlignes med bevingede ord og uttrykk som har eksistert veldig lenge. Men meme er fundamentalt forskjellig fra tradisjonelle slagord: i motsetning til dem lever den relativt kort tid - en uke, en måned. Det er bra hvis det er et år. Samtidig vises memer konstant, og dette er et tegn på språket på Internett.

Det er viktig å forstå at det ikke er resultatet som er viktig, men selve prosessen med deres generasjon. Det vil si før selve prosessen ble lansert relativt sjelden, og resultatene - ord - levde lenge (århundrer eller tiår). Men nå er det motsatte sant: ord glemmes ganske raskt, men de blir oppfunnet nesten hver dag.

- Hvilke andre eksempler er det? Du ser ut til å ha nevnt ordkomprimering tidligere?

Det er andre eksempler på internettets innflytelse på språket. Det krever hastighet, så ordkomprimering er et ganske levende tegn på det. For eksempel skriver vi "ATP" i stedet for "takk" eller "hilsen", ikke "hei".

Nok et eksempel - forkortelser. Takket være Internett har det dukket opp en forkortelse som ikke er veldig kjent for det russiske språket. Tidligere har vi overveldende forkortet uttrykk sentrert om substantivet. For eksempel er CSKA Central Army Sports Club. Stikkordet er "klubb".

Og på grunn av internettets fremvekst og det engelske språkets innflytelse begynte det å vises forkortelser av uttrykk som ikke nødvendigvis er knyttet til et substantiv. Dette er ganske standard på engelsk. For eksempel ASAP (så snart som mulig) - "så fort som mulig."

Og noen av disse forkortelsene har trengt inn i det russiske språket. For eksempel "IMHO" (imho - etter min ydmyke mening) - "etter min ydmyke mening." Russiske forkortelser dukket også opp. For eksempel "syow" - "i dag fant jeg ut." Og i null årene løp jeg inn i "ttt"-"pah-pah-pah."

- Hvorfor kommuniserer vi annerledes på Internett?

Typisk er skriftlig tale store tekster: monologer, romaner, artikler. Og fremveksten av Internett førte til at det begynte å bli aktivt brukt i samtale.

Vi chatter skriftlig. Derfor var det behov for å revitalisere denne talen, fordi den er mye tørrere enn muntlig. Det mangler intonasjon, ansiktsuttrykk, bevegelser.

Derfor har mye av språkspillet dukket opp i internettkommunikasjon, som jeg snakket om tidligere. Og så var det uttrykksikoner - dette er et annet eksempel på internettets merkbare innflytelse på språket.

- Er uttrykksikoner og emojis allerede en del av språket?

Uttrykksikoner (men ikke alle), definitivt. Og emoji i mye mindre grad. Selv om de er en del av vårt kommunikasjonssystem, er de fremdeles bilder, ikke språklige tegn. Sistnevnte inkluderer først og fremst et smiley-smil og en rynket smiley.

Uttrykksikoner konkurrerer med skilletegn, for eksempel å forskyve en periode. De er fullt integrert i det språklige systemet i ordets brede betydning.

- Bidrar Internett til utvikling av analfabetisme? Hvorfor skjer dette?

Det er en veldig stor grad av frihet og språklek på Internett. Dette påvirker håndteringen av ord, med deres grafiske utseende. På russisk skyldes dette først og fremst subkulturen til padonki, som oppsto helt på slutten av 1900 -tallet og spredte seg i null årene.

Og selvfølgelig, under perestrojka, ønsket folk å få så mye frihet som mulig, og fra alt, inkludert stavingsreglene. Da ble det fasjonabelt å skrive med feil, men ikke med noen, men med de som også er ukarakteristiske for analfabeter. Bruk for eksempel ordet "hei" i stedet for "hei".

Tiden for "jævla språk" eksisterte ganske lenge - omtrent 10 år. Dette påvirket feiltoleransen. Fordi et avvik fra rettskrivningsreglene, innrømmet på en leken måte, er tilgivelig. Og takket være dette var det mulig å overvinne skammen over analfabetisme som fantes i tankene Sovjet av folk.

Fordi det er umulig å kommunisere fullt ut på Internett hvis du er redd for å gjøre en feil. Så noughties bidro til å gjøre et valg til fordel for kommunikasjon og kommunikasjon, i stedet for leseferdighet.

Moten for "jævelens språk" har gått, men friheten til å håndtere skriftlig tale er bevart. Og i dag skriver alle på grunn av sin egen leseferdighet eller analfabetisme. Hvis svaret på spørsmålet er ganske enkelt, innebærer leseferdighet et system med forbud og restriksjoner, og Internett er i utgangspunktet et rom av frihet som går over til frihet.

- Språket går mot enkelhet. Kan slike endringer kalles evolusjon da?

Kan. Bare ved utviklingen av ikke hele språket, men dets del. For eksempel forsvinner en periode på slutten av en melding fordi fraværet ikke forstyrrer forståelsen. Tross alt utelater vi det ikke i hver setning, men på slutten av en kort melding, som allerede er innrammet.

Hvis du følger reglene, må du sette en stopper, men ingenting dårlig vil skje hvis du ikke gjør det. Det er lite sannsynlig at samtalepartneren tror at du er analfabet. Nå oppfatter mange det generelt som et spesielt tegn som uttrykker forfatterens alvor eller misnøye.

Uansett er slike forenklinger knyttet til mennesker latskap. Språkforskere kaller dette økonomiprinsippet, men dette er faktisk latskap.

- Kan slike forenklinger over tid gå over i virksomhetskorrespondanse, bøker, medieartikler?

Jeg vil gjerne svare nei. Dette er forskjellige områder. Bedriftskorrespondanse bør være mer kompetent og følge de etablerte reglene, snarere enn motetrender. Denne måten bør heller ikke overføres til bøker. Og journalisten skal ikke utelate poenget.

Likevel har vanlig skriftlig tale en viss innflytelse på det som er utenfor sfæren. Men ingenting kan forutses her. Kanskje vil en klar grense forbli, eller kanskje vil noen ting slutte å være prinsipielle.

Men jeg ser ikke en trussel mot vanlig skriftspråk ennå. Bortsett fra når jeg leser sportsrapporter: i dem møter jeg ofte analfabetisme. Grunnen er at det er viktigere for forfatteren å raskt skrive nyhetene og kommunisere noe til leseren enn å sjekke med ordbok.

- Hva synes du om folk som kaller seg grammatikk-nazister?

Grammatikk -nazistene påpeker ikke bare analfabetisme og prøver å gjøre talen bedre. De bruker det som et argument i et argument: Hvis du gjør en grammatisk feil, kan du ikke ha rett. Så de diskrediterer samtalepartneren.

Det virket alltid på meg at deres posisjon er sårbar fordi de forstyrrer kommunikasjonen. I dag synes grammatikk -nazistenes oppførsel meg ikke lenger som et presserende tema for diskusjon. Nylig har de blitt sett på som en slags trollsom hindrer kommunikasjon.

Nå innrømmer vi en viss analfabetisme til samtalepartneren vår. Alle skriver på grunn av sin leseferdighet, og folk står fritt til å danne seg sin egen mening om ham. Det vil si at noen feil faktisk kan sees på som ærekrenkende. Imidlertid er stillingen til en person fremdeles viktigere enn hans kunnskapsnivå om språkreglene i denne diskusjonen.

- Hvilke misforståelser irriterer deg mest som språkforsker?

Jeg er sinnsykt irritert over myten om det russiske språkets død. Fordi den største trusselen mot ham er når han forsvinner fra kommunikasjon, kommunikasjon. Men det russiske språket brukes aktivt - vi snakker det og korresponderer. Så vi snakker ikke om noen død og forringelse. Selvfølgelig må du bekymre deg for morsmålet ditt. Men jeg gråter sånn. Dette er ofte en manipulasjon av opinionen.

Problemet er bare på ett område - i vitenskap og vitenskapelige tekster. Det er tendenser som er farlige for språket. Mange lærde skriver artikler på engelsk. Dette er forståelig: forfatteren ønsker å bli kjent om arbeidet sitt over hele verden. Men hvis alle gode forskere bytter til engelsk, vil vi miste terminologien, og dermed det russiske språket på dette området.

Om høflighet og taleutvikling

- Hvordan kan fremmede behandle hverandre nøytralt og respektfullt?

Det har alltid vært en enkel regel i russisk etikette: hvis du kjenner navnet på samtalepartneren (det spiller ingen rolle - navn eller fornavn og patronym), så bruk det i kommunikasjon, ellers vil det ikke være veldig høflig. I dag er denne regelen delvis brutt.

Det er et stort antall referanser på russisk. Ulike former for slektskap brukes aktivt, for eksempel "bror", "søster", "tante", "onkel", "mor". Og drosjesjåføren blir ofte referert til som "sjef" eller "sjef".

Men alt dette er uformelle setninger som bare er passende hvis vi ønsker å stenge avstanden. Og det er ingen nøytral adresse på det russiske språket. Og hvis du ikke kjenner navnet på samtalepartneren, trenger du ikke å bruke kontaktskjemaene i det hele tatt.

- Og hvordan skal man da ringe til en person, for eksempel på en buss?

Bare bruk ord fra tale etikette - "Beklager", "Beklager." Hvis jeg vil tiltrekke meg oppmerksomhet, sier jeg ikke "monsieur" eller "Frau", men "Beklager, du mistet nøklene dine." Dette er nok for høflig kommunikasjon.

- Hvorfor er det vanlig at vi henvender oss til noen mennesker med deg, og andre til deg? På mange språk i europeiske land brukes det andre alternativet ikke lenger. Blir det slik på russisk også?

Forhåpentligvis ikke, for jeg er ikke så opptatt av å forenkle dette systemet. Og når du snakker om mange europeiske land, har du ikke helt rett. Selvfølgelig er dette ikke lenger på engelsk, som i noen andre. Og det er de landene hvor omfanget av å bruke "deg" ganske enkelt har blitt mindre. Men ordet forsvant likevel ikke.

Jeg tror at en slik demokratisering er helt valgfri. Og jeg tror ikke det er en tendens til å forenkle dette systemet. Snarere er det viktig for engelsk som verdensspråk.

Allsidighet er virkelig kritisk der. I alle situasjoner burde jeg ikke tenke på hvordan jeg skal adressere en person. Og andre språk kan godt beholde noen nyanser, mer komplekse systemer og delsystemer.

"Du" og "du" er et ekstremt interessant og komplekst system. Og beskrivelsen er en viktig del av det språklige studiet av språk. Som lingvist elsker jeg å opprettholde kompleksiteten. Og som en bærer er vant til det, og jeg trenger ikke å ønske endringer.

Kanskje denne forenklingen er mer relevant for unge mennesker som er mer påvirket av globalisering.

- Hvordan berike ordforrådet ditt?

Å lese.

- Hva skal jeg lese? Klassikere? Eller er den allerede utdatert?

Utdatert, men fortsatt nyttig. Hvis du vil berike språket ditt, må du lese alt: moderne bøker, sakprosa, Sovjetisk litteratur, klassikere fra XIX århundre.

Selvfølgelig, hvis du leser gammel litteratur, vil du bruke ord som yngre samtalepartnere kanskje ikke kjenner. Men du vil ha et stort ordforråd, som også er nyttig fordi ordforrådet avslører verdens rikdom.

- Kan filmer med gode dialoger være like nyttige for utvikling av tale som bøker?

Filmer med god dialog er kanskje ikke nyttige, og filmer med dårlige er kanskje ikke nyttige. God dialog er hvordan vi snakker. Dette er naturlig talespråk, og vi bruker et lite ordforråd i det.

Og i "dårlige" dialoger kan ofte unaturlige ord brukes, som vanligvis ikke uttales i vanlig tale. Men det er fortsatt en sofistikert og utfordrende måte å fylle på. Enkelt - å lese en rekke litteratur.

Livshacking fra Maxim Krongauz

Bøker

Jeg anbefaler boken til min student, en seriøs og interessant lingvist, Irina Fufaeva - “Hva heter kvinnene». Dette arbeidet er viet temaet, som diskuteres aktivt i samfunnet - feminitiver, og forfatteren demonstrerer et virkelig rimelig syn på dette problemet.

Også min nære kollega Alexander Piperski skrev boken “Språkbygging", Som han mottok" Enlightener "-prisen for. I den snakker han om kunstige språk og hvordan de blir oppfunnet. Jeg anbefaler også.

Jeg vil anbefale bøkene mine. Den mest kjente av dem er "Russisk språk på randen av et nervøst sammenbrudd», Som er dedikert til akkurat prosessene som vi diskuterte med deg i dette intervjuet. Fortsettelsen var en bok dedikert til utviklingen av språket på Internett - "Self -study book of Albansky", der Albansky er et slangnavn for det russiske språket på Internett.

Og allerede i forfatterskap med fem unge kolleger, boken “Ordbok for språket på Internet.ru”, Som ble et forsøk på å fikse ord og uttrykk for det russiske språket, relevant for internettkommunikasjon. Sammen med andre forfattere har vi også gitt ut "Hundre språk: Et univers av ord og betydninger».

Video

Her avviker jeg kanskje fra språklige emner. Jeg liker å se intervjuer på YouTube. Fra starten fulgte jeg nøye med Yuri Dudem. Det virket alltid på meg som om videoene hans var lyse ikke bare i innhold, men også i språklig forstand.

Hvis Dud aktivt sverger og bruker slang med unge rappere, snakker han med intelligente og eldre mennesker ganske riktig russisk. Og jeg liker virkelig å observere mangfoldet i språket til Yuri og hans samtalepartnere.

Jeg liker også å se intervjuer Irina Shikhman og Elizaveta Osetinskaya. Jeg synes de er veldig nysgjerrige, blant annet fra det moderne russiske språket.