Hvorfor trenger du et solid skilt på russisk, og er det mulig å nekte det

Hva er problemet

La oss ta ordet som er utbredt i dag: overgrep eller overgrep – hva er riktig? Hvis du fokuserer på oppslagsverk, trenger du "b" her. Det er stavetRussiske stave- og tegnsettingsregler. Komplett akademisk referanse / Ed. V. V. Lopatina foran bokstavene "e", "ё", "yu", "I" i ord av fremmedspråklig opprinnelse med innledende deler, som er prefikser i kildespråket, men på russisk er inkludert i roten. den ab-, dis-, lure-, Om-, under- og noen andre. For eksempel: abjurasjon Offentlig fornektelse av tro, overbevisning. , adjutant, disjunksjon, injeksjon, konjunktivitt, gjenstandT, Emne.

Ordet «abuz» kommer fra det engelske abuse («offend, abuse»), som går tilbake tilCollins engelsk ordbok til det latinske ab ("fra, fra") og uti ("å bruke, bruke"). Det vil si at på russisk vil det være naturlig å skrive med en "b". Men på nettet skriver flertallet med "b".

I begynnelsen av 2021 ble albumet til Zemfira gitt ut, hvor et hardt skilt ble brukt i tittelen på en av sangene - "Abyuz". Språkforsker

Maxim Krongauz veldig interessant kommentert dette faktum på sin Facebook-side.

Revisjon av reglene i språket er ikke uvanlig. Det hender at massiv manglende overholdelse av normen fører til oppdateringen og gir opphav til unntak. Dette skjedde for eksempel med minimarkedet. Vanligvis mini- skrives med bindestrek. Men relativt nylig ble rettskrivningsordboken legalisertStave akademisk ressurs "ACADEMOS" fra Institute of the Russian Language of the Russian Academy of Sciences solid stavemåte "minimarked" og klassifiserte det som et unntak.

Vi vet ennå ikke i hvilken form ordet "abyuz" vil vises i ordboken - med et hardt eller mykt tegn, om regelen eller viljen til flertallet av forfattere vil vinne. Det mest interessante spørsmålet er imidlertid ikke begrenset til dette tilfellet: hvor klare og praktiske er reglene for bruk av "b" generelt?

I nye ord blir ikke morsmålsbrukere veldig mye styrt av oppslagsverk, men i gamle tar mange feil - konjunktivitt, injeksjon, konjunktur og andre skriver ofte med "b". Tilsynelatende kan den nåværende regelen ikke kalles enkel og praktisk.

Når det harde tegnet fortsatt brukes

Oftest skiller den prefikset og roten, eller skiller den første delen av ordet fra den andre slik at påfølgende vokallyder uttales riktig.

Et solid tegn er skrevet før "e", "e", "u", "i":

• Etter russiske prefikser - overnaturlig, løfte, ikke-atomkraft, førjubileum, interlingual.
• Etter prefikser av fremmedspråklig opprinnelse - counter tier, post-atomkraft, etter jubileet, superyacht.
• Etter de første delene to-, tre-, fire- i sammensatte ord - dobbelt anker, tri-core, fire-lags.
• I ord pan-europeisk, kurer.

Separat bemerker vi at i sammensatte forkortede ord etter de innledende delene, er det delende solide tegnet tradisjonelt ikke skrevetRussiske stave- og tegnsettingsregler. Komplett akademisk referanse / Ed. V. V. Lopatina. Det vil si at når et ord er dannet fra en setning, er ikke "b" nødvendig: statens språk, barn, spesiell, inyaz, justisdepartementet. Og som vi kan se, i noen tilfeller hindrer ikke fraværet av "ъ" oss i å uttale alt riktig.

I tillegg brukes det harde tegnet når du overfører fremmedspråklige egennavn og ord avledet fra dem: Kizilyurt (by i Dagestan), Toryal (landsby i republikken Mari El), Guo Hengyu (Kinesisk navn), Juvyasjärvi (innsjø i Finland). I dette tilfellet er det også mulig å skille "ъ" før bokstaven "og", for eksempel Junichiro (japansk navn).

Kan vi gi opp det harde tegnet

Gjennom det tjuende århundre foreslo lingvister med jevne mellomrom å avskaffe det skillende solide tegnet. I 1964 utspant en aktiv offentlig diskusjon.E. V. Arutyunov. 1964 Forslag til forbedring av stavemåten og deres diskusjon i pressen / Bulletin of the RSUH. Serien "Historie. Filologi. Kulturologi. Orientalske studier" om utkastet til rettskrivningsreformen, hvor det blant annet ble lagt opp til å legge bort skillet «b».

Selvfølgelig skapte de mer dristige forslagene spenningen: hare, jury og agurker imponerte ikke-lingvister mye mer enn avskaffelsen av det harde tegnet. Forskere prøvde å forklare konsistensen av forslagene, gitt vitenskapelig begrunnelse. Publikum mente imidlertid at endringene ville innebære «ødeleggelse» av språket, og prosjektet ble avvist.

Samtidig er rettskrivning bare et verktøy for å fikse ord på papir eller skjerm. Språk er fonetikk, morfologi, syntaks. Skriving er sekundært, i utgangspunktet eksisterte språket bare i muntlig form. Stavemåte og tegnsetting er viktig. De hjelper til med å organisere skrivingen og tjener til å lette forståelsen, men er ikke i hovedsak selve språket. Vi sidestiller ikke den blå linjen som representerer elven på kartet med en ekte elv et sted i Krasnoyarsk-territoriet. Hvis vi begynner å bruke den grønne linjen i stedet for den blå, vil vannet i Yenisei ikke endre seg. Men for mange er endring av staveregler et inngrep i språket.

Problemet er naturlig nok ikke bare at det er vanskelig for ikke-spesialister å komme til sakens kjerne, men også at litteraturen må publiseres på nytt og omskoleres. Det er veldig vanskelig og dyrt. Noen mener at det endelige målet er verdt ressursene som brukes i overgangsperioden, andre - at det ikke er det. Så langt har det vært flere tilhengere av det andre synspunktet. Imidlertid ble mulige endringer periodisk diskutert etter 1964.

Moderne lingvister uttaler seg også om små endringer i rettskrivningsreglene, men offentligheten godtar dem fortsatt ikke. Selv om noen justeringer gjøres konstant: de korrigerer stavemåten til noen ord (det samme minimarkedet, halvt ansiktStave akademisk ressurs "ACADEMOS" fra Institute of the Russian Language of the Russian Academy of Sciences i stedet for polly, spillelisteStave akademisk ressurs "ACADEMOS" fra Institute of the Russian Language of the Russian Academy of Sciences i stedet for en spilleliste), avklar noen regler (bruk av bokstaven "e", kontinuerlig og bindestrek stavemåte av ord). Det er bare det at folk flest ikke engang legger merke til det.

Nå er på vei arbeid med et oppdatert regelverk, som skal vedtas som et offisielt dokument. For øyeblikket er normene for det russiske språket som statsspråk bestemt av dokumentet fra 1956 - selvfølgelig ville det være på tide å oppdatere det, fordi mye har endret seg.

Det er imidlertid ikke planlagt noen radikale reformer, vi vil ikke se vesentlige endringer. Og i dag er det ingen som griper inn i et solid skilt, alt vil forbli det samme. Men hvem vet, plutselig, om noen år, vil lingvister foreslå å revidere reglene for bruk av «b», og publikum vil støtte dem.