Hvorfor er ensomhet farlig for oss?

Ensomhet er roten til mange problemer knyttet til psykisk helse og sosialt velvære. Men det ser ut til at ingen forstår hvordan man snakker om det og hvordan man løser dem. Og selv om ensomhet er utbredt, vet vi fortsatt lite om hvordan og hvorfor den oppstår.

Hva vet vi om ensomhet

Til å begynne med vil jeg gi et par kjente fakta som ligner på sannheten:

• Ensomhet er vanlig i den vestlige verden. Mange studier i USA og Europa forestillingat 30 til 60 % av mennesker opplever ensomhet eller innrømmer at de ikke har daglig meningsfylt kontakt med andre. Overraskende nok unge mennesker kalt meg selv ensom oftere enn eldre.
• Ensomhet er dårlig for oss. Forskningsforfattere kravat det forkorter forventet levealder på samme måte som å røyke 15 sigaretter om dagen. Det har alltid virket ganske latterlig for meg å føre slik statistikk, men dette endrer ikke essensen: ensomhet er usunt både fysisk og mentalt. Den
  instagram viewer
  reiser risiko for angst og depresjon. Single mennesker har mer problemer med hjerte og trykk og svakere immunsystemet.

Hva vi ikke vet om ensomhet

Hvorfor oppstår det

Ensomhet påvirker landene i den vestlige verden annerledes enn andre. Det er mange teorier om hvorfor dette skjer, men det finnes fortsatt ingen klare svar.

Noen mener at det hele ligger i den vestlige individualismens kultur, som tillegger familien eller samfunnet mindre betydning. Andre legger skylden på urbanisering og kulturelle normer som oppmuntrer til boligeierskap, selvstendig liv, selvstendig næringsvirksomhet og så videre.

Noen peker på demografiske endringer: folk har mindre sannsynlighet for å få barn, flytter mer fra by til by og tilbringer mindre tid med eldre. Og noen peker på nedgangen av religiøsitet, og hevder at religion historisk sett har vært kjernen i menneskelig fellesskap og kameratskap.

Enhver av disse grunnene kan være sanne. Eller alle sammen.

Hvordan takle det

Igjen, det er mange teorier, men vi vet ikke mye sikkert.

Online kommunikasjon via enheter virker som en dårlig erstatning for moral Brukerstøttesom vi kommer inn i andre menneskers miljø. Sosiale medier og videospill er som diettbrus for vårt mentale velvære – smaker som virkelige samtaler, men gir ingen følelsesmessige "kalorier". Og i dette tilfellet er dette dårlig, fordi vi "sulter".

Ensomhet er både avhengig av kvaliteten og kvantiteten av våre sosiale interaksjoner. Vi trenger ikke bare å se mennesker vi kjenner ofte, men også å føle en viss grad av nærhet og tillit til dem.

Samtidig slites det med ensomhet enkelte steder. For eksempel i Storbritannia utnevnt Minister for ensomhet. Og i Danmark oppnådd suksess ved å fremme et samlivssystem, der pensjonister og unge familier som trenger hjelp med barn deler samme boareal og kan støtte hverandre.

Generelt er ensomhet fortsatt et betydelig problem. Og så mye at farmasøytiske selskaper til og med synes at om de kan lage en kur mot ensomhet på samme måte som de laget antidepressiva (vær så snill, ikke det).

Men det forklarer fortsatt ikke hvorfor jeg anser ensomhet som den skjulte roten til mange sosiale og kulturelle problemer.

Hvilken trussel bringer ensomhet?

Psykologisk sett er vi sosiale dyr. Vi henter mye av meningen med våre liv og våre mål fra relasjoner til andre eller fra vår oppfattede rolle i samfunnet for øvrig.

Vi har et så sterkt behov for å komme i kontakt med andre mennesker at vår evne til å danne funksjonelle oppfatninger om oss selv og verden rundt oss er tett. uavgjort med forholdet vårt. Empati er som en muskel: hvis den ikke brukes, svekkes den.

Det er derfor, når vi ser om og om igjen hva som driver fanatikere, konspirasjonsteoretikere og ekstremister finner vi konstant ensomhet. Avvisning og sosial isolasjon radikaliserer mennesker. Når en person er blottet for tilknytning og forståelse, klamrer han seg til illusoriske ideer om revolusjon og å redde verden for å få en følelse av hensikt.

Hannah Arendt, en filosof fra midten av det tjuende århundre, var en tysk jøde som klarte å rømme fra nazister. Etter krigen brukte hun år på å studere totalitarisme, fascismens fremvekst og fall, kommunistiske revolusjoner, grusomhetene til regimene til Hitler, Stalin, Mussolini og Mao. Hun prøvde å forstå hvorfor disse lederne så raskt fant støttespillere, til tross for deres terrorpolitikk.

Så skrev Arendt bok "Opprinnelsen til totalitarisme". Mer enn 500 sider i den, og til slutt kommer forfatteren til en oppsiktsvekkende konklusjon: ensomhet gjør mennesker utsatt for forakt og fragmentering som fører til oppløsning av funksjonelle samfunn til ekstremisme og vold.

Kort sagt, poenget er dette. Når vi er avskåret fra sosiale kontakter som gjør at vi kan føle med hverandre og «jorde oss selv», er den eneste måten å forstå verden på å innta en radikal alt-eller-ingenting-holdning. Etter disse synspunktene begynner vi å se behovet for en avgjørende omveltning av status quo. Vi presenterer oss enten som ofre for omstendighetene eller som samfunnets frelsere.

Kanskje dette er hovedtrusselen til sosiale nettverk. De gjør oss ikke nødvendigvis mer ensomme, egoistiske eller sinte. De lar ganske enkelt ensomme, egoistiske og bitre mennesker organisere seg og bli hørt som aldri før.

Tidligere, hvis en person var en radikal marxist som lengtet etter en revolusjon, eller trodde at Bill Gates implanterte sjetonger i fattige afrikanske barn, beholdt han sin gale ideer med meg. Ellers kunne han ikke unngå klosset stillhet og sidelange blikk, og han ville ikke lenger bli invitert i barnebursdag.

Så folket var stille. Og etter hvert ble det et inntrykk av at alt var i orden med flertallet og alt ville bli bra.

Nå er alt annerledes. Det er alltid et forum et sted på nettet fullt av folk med de samme sprø ideene. Og hva gjør folk med lignende, men merkelige oppfatninger når de kommer sammen? Ikke sant. De overbeviser seg selv om at de vil redde den jævla verden med sin fantastiske kunnskap. Det vil si at de går til korstog. Og alle rundt burde lytte til tullet deres når de, oppmuntret av sine "venner" fra Internett, begynner å forklare at filmen "Armageddon" faktisk er en chifferert melding fra QAnon at Bruce Willis ikke bare driver et kriminelt nettverk, men er en 16 år gammel gutt som blir holdt fanget...

Så hva holder jeg på med? Å ja, ensomhet.

Kanskje man kan se Arendts argumenter fra en annen vinkel. Det er en risiko for at ekstremister tar makten når radikale med kantsyn har lettere for å mobilisere og organisere seg enn det moderate flertallet. Historisk sett har denne mobiliseringen av ekstremer vært drevet av økonomiske kriser, pandemier, hungersnød og så videre. Det virker, sosiale medier og smarttelefoner i dag har utilsiktet gjort det enda mer mulig.

Men hvem vet. Jeg kan ta feil om alt, fordi vi fortsatt ikke vet nok til å snakke med full tillit.