5 leksjoner å ta med seg fra The Tinder Scammer
Miscellanea / / February 16, 2022
Denne historien vil lære deg å gjenkjenne gigoloer og motvirke ønsket om å hjelpe andre på bekostning av deg selv.
Forleden sprengte nettverket dokumentaren «Svindler fra Tinder» fra skaperne av «Hands off the cats! Jakt på en internettmorder (2019). Filmen ble utgitt 2. februar og toppet snart Netflix-rangeringene takket være jungeltelegrafen.
Den handler om den israelske bedrageren Simon Leviev, som med suksess utga seg for å være sønn av en milliardær. Mannen møtte jenter på Tinder og løy veldig overbevisende for dem om at han var arvingen til diamantimperiet og at han hadde farlige fiender.
Ofrene trodde Leviev: svindleren kledde seg i merkeklær, behandlet damene på dyre restauranter og tok dem med på luksusturer på private jetfly og yachter for egen regning. Først nå betalte andre jenter for all denne prakten, etter å ha lånt ut en stor sum til "arvingen".
Historie bedrageri Leviev endte trist for alle deltakerne, bortsett fra forbryteren selv. Han ble tildelt bare 15 måneder i fengsel, hvorav han kun sonet fem. Og da han ble løslatt, lanserte han kurs om å drive forretning.
Men hovedpersonene i filmen – Cecilia Fjellhoy, Pernilla Sjoholm og Eileen Charlotte – betaler fortsatt ned på gjelden. Og de er bare noen få av Simons ofre: han svindlet rundt 10 millioner dollar fra mennesker over hele verden.
Et slikt utfall virker urettferdig, og kvinner som har blitt ofre for en svindler er oppriktig lei seg. Men fortsatt fra denne semi-fantastiske historien i ånden til "Fang meg hvis du kan» du kan trekke ut noe nyttig.
1. Under prinsens maske gjemmer det seg ofte gigoloer og overgripere
I begynnelsen av filmen forteller Cecilia Fjellhoy om kjærligheten til Disney-tegneserier. Og dette er en perfekt illustrasjon på hvorfor heltinnene i de fleste eventyr er et dårlig forbilde. Tross alt vil de unge og kjekke sønnene til oligarkene neppe være nok for alle som anser seg selv som en ekte prinsesse og venter på en ridder i en Gucci-genser.
Mine første minner om kjærlighet er Disney-eventyr. <...> Du blir vant til tanken om at prinsen skal komme og redde deg. Jeg tror alle innerst inne håper at magi vil skje med henne.
Cecilia Feillhoy
Faktisk er det ingenting galt med å være et barn i hjertet eller tro på mirakler. Men gigoloer og emosjonelle manipulatorer er veldig glad i å bruke dette. OG romantisk naturen, overbevist om at prinsen vil bryte inn i livene deres på en hvit hest og løse alle problemene deres, vil ha det vanskelig i den virkelige verden.
Simon spilte dyktig rollen som en slik "prins": han var omsorgsfull og sjenerøs, og fridde vakkert. Men han skapte illusjonen av et eventyr med penger fra andres kontoer. Og dette er en god grunn til å idealisere partneren din mindre i de tidlige stadiene av et forhold.
For eksempel her åpenbaringer en jente som Levaev ikke kunne lure: der den romantiske Cecilia så selvtillit, så en mer praktisk person arroganse og vise seg.
2. Altruisme kan være upassende og til og med farlig
Det samme gjelder folk med sug etter selvoppofrelse. Cecilia husker med stor glede tegneserien "Skjønnheten og udyret", der unge Belle godtar å bo i monsterets slott og til slutt redder udyret fra onde trollformler.
Jeg husker hele Beauty and the Beast utenat, jeg kan alle sangene. Jeg elsker Belle, hun er akkurat som meg: en jente som drømmer om lykke. Hun møter Ham, og så frelser hun på en måte, og Han redder henne, og de starter livet på nytt.
Cecilia Fjellhoy
En dag sendte Simon henne et bilde av livvakten sin med blodig hode og ba om tillatelse til å bruke Cecilias bankkort mens «fiender» jaktet på ham. Og kvinnen gjorde faktisk det samme som hennes favorittheltinne gjorde: hun reddet kjæresten. Det var ikke i hennes sinn å nekte ham.
En god impuls endte beklagelig for Cecilia - tusenvis av lån i ni forskjellige banker og nervøst sammenbrudd. Og det var ingen fare i det hele tatt: med pengene til Fjellhoy reiste svindleren rett og slett i selskap med andre jenter.
Det er unødvendig å si at overdreven vennlighet og lydhørhet ofte fører til problemer. Ikke rart svindlere utgir seg for å være frivillige eller representanter for veldedige stiftelser. Eller de legger press på medlidenheten til offeret med historier om forferdelige sykdommer og andre forferdelige omstendigheter - selvfølgelig fiktive.
3. Å ta et lån for en annen person er en dårlig idé
Selv om dere har kjent hverandre lenge. Selv om det virker for deg som om du er veldig nær. Når du tar opp lån for andre, husk at betalingsforpliktelsene vil falle på dine skuldre. Banken bryr seg tross alt ikke hvem lånet var ment for.
Du kan forstå jentene fra filmen: Simon har skapt seg selv bildet av «eieren av fabrikker, aviser, dampskip». De kunne ikke engang forestille seg at oligarkens avkom ikke ville returnere pengene som ble lånt til ham.
Men hvis man ser nøkternt på situasjonen, blir det klart at sjefen for et internasjonalt selskap aldri ville henvendt seg til kjæresten for økonomisk hjelp. En ekte millionær – hvis det fantes slike folk på Tinder – er full av advokater og assistenter som i nødstilfeller vil skaffe ham kontanter, bolig og sikkerhet.
4. Kredittsvindel er vanskelig å straffe
Det passer knapt inn i hodet mitt at Simon nesten ikke ble straffet for grusomhetene sine, fordi det ser ut til at jentene hans er ofre i denne situasjonen. Men fra lovens synspunkt vil de bli ansett som ofre dersom pengene ble stjålet uten deres viten og medvirkning.
Men faktisk hjalp Cecilia, Pernilla og andre damer selv den kriminelle med å rane seg selv. Og å presentere Leviev kan bare være en forfalskning av dokumenter. Og husk bare hvor akutt problemet med telefonsvindel er i vårt land og hvor ofte gjerningsmennene blir funnet (la oss innse det: nesten aldri). Og det er problemer med bevisgrunnlaget for slike forbrytelser over hele verden.
5. Tinder i seg selv er ikke farlig. Men folk – ja
Fristelsen til å se moralen i hele denne historien i behovet for å omgå datingapper er veldig sterk. Men alt er mye mer komplisert. Tross alt lykkes mange med å finne en kompis på Tinder eller andre datingplattformer uten å sette seg i tusenvis av gjeld. Ja, og å se kilden til ondskap bare i datingtjenester er urimelig: svindlere eksisterer perfekt utenfor Internett.
Dermed gjorde luringen Stephen Glass en gang sin karriere innen journalistikk, og fant opp dusinvis av rapporter. Og den russiske svindleren Anna Sorokina, aka Anna Delvi, uten en krone for sjelen, utga seg for å være millionær. Dessuten lurte hun hodet til folk som kjente henne godt i virkeligheten. Forresten, om henne på Netflix for ikke så lenge siden utgitt flott kunstserie.
Ofte blir ofre for nettdating skamfull for å være uforsiktig (skjønt offerskyldning – dette er veldig dårlig), men dette er tydeligvis ikke tilfelle. Både Cecilia og Pernilla fulgte de grunnleggende reglene når de møttes på nettet: de dro på dater med Leviev på overfylte steder og googlet til og med informasjon om ham før møtet.
Men Simons fordel var at han ikke sparte tid på å kommunisere med jentene, ga dem gaver, omringet dem med omsorg og til og med tenkte ut en "legende" om at han tilhørte et ekte selskap.
Tragedien til ofrene for Tinder-svindleren er ikke at de prøvde å finne en kjæreste på en feil måte, men at de rett og slett var uheldige. Det er bare at svindlere, inkludert profesjonelle, kan finnes overalt: både på Internett og i livet.
Les også👩💻💔👨💻
- Hvordan skille ekte filantroper fra svindlere
- Hvorfor det er normalt å bruke datingtjenester
- Tinder er som en jobb: hva du skal gjøre hvis nettdating ikke lenger er morsomt
- 7 tegn på en utilstrekkelig partner i en datingapp
- TEST: Phishing eller ikke? Sjekk om du er i stand til å finne en Internett-svindler